Dette er det eneste kvalifiseringsrittet i Europa for Iditarod Trail Invitational (ITI). ITI er verdens mest krevende sykkelritt. 1700km gjennom villmarken i Alaska.

Fat Viking er hakket mindre skinnsykt enn ITI. 150 km og 2500 km på alt fra brøyta bilvei, scooterspor, skiløyper, trugespor og hundesledeløyper.

Det hele startet ned på Vestlia resort i Geilo. Vi skulle starte 07:00, men pga en teknisk feil ble starten utsatt til 07:20.

Etter å ha lært på den harde måten under FV 2023 hvor jeg ble meid ned av en rytter 50m etter start, tok jeg plass helt foran ved startstreken og var først ut av startområdet. Ingen skulle knekke meg mentalt så tidlig denne gangen.
 
Starten er viktig under FV fordi det er ca. 300m flatt østover før det knekker rett opp på fjellet. 10km og 400hm. Her er der en stor fordel å sitte med i teten så lenge det lar seg gjøre. Selv om jeg, sykkel og utstyr veier mer enn 40kg mer enn David Ribber (endte på P2) så holdt jeg hjulet hans de første 5km av stigningen. 
Med denne farten ble feltet helt sprengt da vi endelig kom opp på fjellet. Jeg lå nå P4.
Svært krevende snøforhold over første fjell skulle vise seg å være den beste snøen vi fikk hele turen. Her var det hardt i bunn, men mye fokksnø. Alt fra 5-10cm med "melsnø" til over en 1meters pudderhauger. Mye av og på. Vinden visste vi skulle være hard, da det på det minste skulle være 10m/s fra vest hele dagen.
 
En liten nedtur over fjell nr. 2 pga. litt bom på spising. Klarte å kjøre meg rolig inn igjen til check punkt 1. Her lå jeg som P10 etter at jeg måtte da det rolig en periode for å hente meg inn igjen.
Her fikk jeg fylt på med mat på sykkelen, mer drikke på flasker og så var det klart for det som skulle bli de tyngste 25km jeg har hatt på sykkel. Her var det mange som endte opp med å bryte. Vi skulle sykle rett vest oppover et elveleie og forbi en innsjø. Vinden var fra 15m/s fra vest og snøen var forferdelig fordi temperaturen var ca. +1. Det ble 15km med gåing, dytting, bæring og banning. Ufattelig tungt og med en fart på under 3km/t. Etter mange timer med mye graving i dype mentale huler så snur løypa rett øst over innsjøen med vinden i ryggen. Første del var ikke mulig å sykle, men etter noen km så lot det seg gjøre etter å ha tappet ut luft. Nå hadde jeg ca. 0,5 psi foran og ca. 2 psi bak.
Tok igjen flere over sjøen, da de slet med å sykle.
 
Inn til check punkt 2 var jeg P7 med en sterk, men teknisk dårlig danske rett bak meg.

Etter de obligatoriske 5min var det bare å hive seg på sykkelen og klemme til de siste 25km fra Dagali til Geilo. Jeg fikk vite jeg var var ca 30min bak P6 og en time bak en gruppe med 3 ryttere. De tre var uoppnåelig, men P6 var mulig om jeg kjørte jevnt og hardt. 

Vi visste at det skulle komme nedbør ila ettermiddag kvelden og over siste fjell kunne dette bli spennende, så det var bare å komme seg så raskt som mulig opp før været traff.
 
Været kom som bestilt. Før siste store klatring startet regnet og vinden, selv nede i bunn var krevende å sykle i. Klatringen gikk svært bra og jeg var kun 10min bak P6 på toppen av fjellet. Her skulle jeg få min største "aha-opplevelse" på sykkel noen sinne. Regn hadde blitt til tung, tett snø og med vindkast på 25m/s fra vest i stummende mørke ble dette en beinhard kamp. I slakt opp og ned fjellterreng rett i mot kraftig vind og snø jobbet jeg meg mot mål. Løype var snødd bort for lengst, så jeg kjørte kun på GPS. Sikten var ca. 50cm. Det hjalp ikke med mer lys, da det bare ble reflektert i snøen som falt. Kjørte av og falt hele tiden. Kjørte feil flere ganger. Det var første gang tanken om at jeg må legge en plan B har slått meg. Været var såpass voldsomt at jeg la en plan om å komme meg inn på en hytte jeg visste var noen km lengre vest. Heldigvis ble det ikke noe behov for plan B. Etter noen tøffe timer med mye spaing av køl i en mørk kjeller kom jeg endelig inn i hyttefeltet og da visste jeg at det kun var under 1km før jeg skulle kjøre den lange og kule nedkjøringa til Geilo og inn i mål. Til min store overraskelse var jeg så medtatt og sliten at jeg ikke klarte å nyte den siste mila med fete nedkjøringer og lett terreng. Jeg kom i mål P7 og må si meg fornøyd med det. Forbedring fra i fjor.

Målet nå er å komme seg på pallen i 2025! 

Let`s go!

Michael O. Cook