Anita med seier i verdenscuppen sammenlagt

Anita vant verdenscuppen sammenlagt i eliminasjon.

Anita sin egen rapport fra Hongkong og Malaysia

Verdenscup – Hongkong og Malaysia

Etter en god verdenscup i Perth, Australia fikk jeg lagt ned fire gode treningsuker før det var back-to-back racing i Asia. Den originale planen var å bli værende på Mallorca og trene helt frem til avreisen til Hongkong, men grunnet flyproblemer over Doha ble det besluttet at vi måtte endre flyruten. Da det ikke fantes gode fly fra Spania, ble valget at vi skulle fly fra Oslo. Dermed fikk vi også lagt inn en mini-camp på Velodromen i Asker, noe som alltid er positivt og veldig gøy!

En uke før avreise, 29. mars, ble det arrangert et lokalt gateritt i Sencelles, byen jeg bor i. Det var selvsagt et ritt jeg ville stille til start i. Løypen var hard, med en liten bratt kirkebakke som vi skulle forsere 13 ganger. Planen var å skape et hardt ritt og komme i brudd tidlig. Det var lettere sagt enn gjort, og jeg fikk god kamp fra de andre damene. Til slutt kom jeg og Marina Garau (fra det spanske landslaget) i brudd sammen, og vi fikk et godt samarbeid. Jeg fikk timet spurten min og vant med god margin! Det var veldig gøy, både å sykle et lokalt ritt igjen, men også å merke spenningen, syren og trettheten i kroppen som bare ritt kan gi.

Dagen vi skulle reise til Oslo, 5. april, fikk jeg en skikkelig strekk i ryggen, mest sannsynlig forårsaket av en overbelastet hofteleddsbøyer. Så de fem dagene vi hadde planlagt med trening på Askerbanen ble litt amputert i starten. Det ble én dag fri, én dag lett trening bak motorsykkel, én dag med rolig sykling ute, og deretter var jeg klar til å teste kroppen igjen. Heldigvis responderte kroppen veldig bra.

Lørdag 11. april gikk turen til Hongkong via Bangkok. Reisen gikk knirkefritt, og de siste dagers trening frem mot konkurransen gikk også som planlagt.

Verdenscup #2 – 17.–19. april

Det var mange påmeldte, og derfor ble det kvalifikasjonsheat til både eliminasjon og omnium, hvor de tre nederst rangerte rytterne ikke kom videre til finalen.

Eliminasjon

Jeg kom trygt videre i kvalifikasjonen som nummer 7. Et ritt som var mye hardere enn forventet, og derfor hadde jeg vanskeligheter med å få roet kroppen helt ned etter kvalifikasjonen til finalen.

Jeg var nervøs før finalen, og spent på hvordan rittet ville utvikle seg. Det var tungt tidlig, og jeg valgte å endre taktikk underveis og sykle rittet bakfra. Da begynte overskuddet og overblikket å komme, og jeg følte at jeg fikk mer og mer kontroll. En etter en ble utskilt, og til slutt var vi kun tre igjen. Min sterkeste konkurrent, Frankrike, gikk ut som nummer 3, og finalen sto mellom meg og Hongkong. Jeg åpnet spurten tidlig, og Hongkong kastet inn håndkleet. Dermed kunne jeg rulle inn til seier! En seier som smakte innmari godt 😊

Omnium

Kvalifikasjonen til omnium gikk vesentlig lettere for meg enn kvalifikasjonen til eliminasjon, og jeg følte overskudd og selvtillit før vi skulle starte.

Allerede før start hadde jeg sett for meg Ally fra New Zealand som den sterkeste rytteren jeg ønsket å slå, og håpet det ville bli en kamp mellom meg og henne.

Men omnium startet hardt – for både meg og Ally. Jeg ønsket å ha litt mer is i magen i scratch, men det endte med at jeg ble mer passiv enn avventende. Jeg startet spurten altfor sent, havnet bakpå og klarte aldri å redde inn plasseringen. Jeg endte som nummer 11.

Tempo gikk heller ikke bedre, og jeg ble altfor passiv og avventende. Her syklet jeg inn til nummer 14. Eliminasjon endte jeg som nummer 10, og dermed var jeg rangert som nummer 13 før siste poengritt.

Her begynte det endelig å løse seg, og jeg tok to runder på feltet. Jeg klatret fra en 13.-plass til en 5.-plass! Det var jeg veldig fornøyd med, og veldig stolt over at jeg klarte å hive meg selv opp fra hulen jeg hadde gravd meg ned i.

Lesson learned – det er aldri over før det er over. Og jeg skal huske på å ikke ha respekt for mine konkurrenter. Ally endte selv på en 9.-plass – rytteren jeg hadde fryktet aller mest.

Dagen etter gikk turen til Nilai, Malaysia. Jeg gledet meg veldig til å ha en ny sjanse allerede fem dager senere, slik at all læring og motivasjon kunne tas i bruk umiddelbart.

Med over 200 ryttere som skulle videre samme dag oppsto det selvfølgelig problemer på flyplassen. Min personlige bagasje kom ikke med fra Hongkong til Malaysia. Men syklene mine klarte å komme med på flyet, og jeg hadde heldigvis pakket hjelm og sko. Med god hjelp fra Team Malaysia fikk jeg låne både sykkeltøy og privat bekledning, slik at jeg kunne få trent som normalt. Heldigvis kom min personlige bagasje 24 timer senere.

I Malaysia var det også mange ryttere påmeldt, og igjen var det kvalifikasjon til både eliminasjon og omnium.

Denne gangen følte jeg meg mye roligere og mer selvsikker, og selv om de store superstjernene sto på startstreken følte jeg meg ikke skremt slik som i Hongkong.

Eliminasjon – 24. april

Her kom jeg trygt gjennom kvalifikasjonen, og gledet meg allerede til finalen.

Helt fra start i finalen følte jeg et stort overskudd, og jeg følte meg sterk hele veien. Mine største konkurrenter ble Yareli fra Mexico (regjerende verdensmester i poengritt) og Lara (regjerende verdensmester i eliminasjon). Som forutsett ble det oss tre i finalen.

Jeg kunne merke at de hadde brukt mye krefter underveis, og jeg følte meg sterk. Først røk Lara, og deretter røk Yareli, og jeg kunne sykle inn til enda en seier!

Med dette vant jeg også verdenscuppen sammenlagt i eliminasjon.

Omnium – 26. april

Dagen startet igjen med kvalifisering. Denne gangen var min aller største utfordrer Lorena Wiebes, som er en av de mestvinnende spurterne på landeveien, samt regjerende verdensmester i omnium.

Jeg kom fint gjennom kvalifiseringen, og var dermed klar til omnium på ettermiddagen.

Scratch startet mye bedre denne gangen, og jeg fikk timet spurten min mer eller mindre perfekt. Jeg kom i front, Lorena kom forbi meg, og deretter kom Sveits som presset meg ned fra banen. Jeg fikk et slag i forhjulet, men klarte heldigvis å rette det opp og komme meg opp på banen. Jeg kom inn som nummer 4, men Sveits ble deplassert grunnet at hun kjørte ned i min bane, og jeg rykket opp som nummer 3.

I tempo var jeg offensiv, og fikk tatt en runde tidlig. Chile kom med på hjul, men kunne ikke bidra til å holde farten oppe, og fikk dermed fripass. Samtidig fikk jeg sanket seks poeng underveis, som gjorde at jeg ledet halvveis inne i rittet.

Men så punkterte jeg!

Dette er ikke den letteste banen å holde sykkelen stabil på, da safety zone er veldig glatt. Med høy puls holdt jeg meg og sykkelen oppe, fikk hoppet over på reservesykkelen og tilbake i rittet. I slike tilfeller har man fem runder på å komme seg opp i feltet igjen, det vil si litt over ett minutt.

Flere hadde prøvd å gå i brudd mens jeg var nede, men jeg fikk nøytralisert bruddene og vant dermed tempo!

Før eliminasjon ledet jeg derfor omnium. Jeg holdt meg langt fremme lenge i eliminasjon, da jeg var redd for å bli sperret inne og tatt ut. Det kostet mye krefter, og etter hvert måtte jeg søke litt lengre bak. Til slutt var vi kun tre igjen, men en liten taktisk bom og litt tunge bein gjorde at jeg røk ut som nummer 3.

Likevel ledet jeg omnium sammenlagt med hele 14 poeng ned til Lorena før det avgjørende poengrittet.

For min del handlet poengrittet om å forsvare meg, nøytralisere brudd som kunne true meg, og sørge for at både jeg og Lorena fikk minst mulig poeng underveis. Fordi jeg ledet med så mange poeng, var det til min fordel at rytterne lengre nede i sammendraget heller tok alle poengene.

Selv om man aldri har helt kontroll, følte jeg at jeg hadde god oversikt hele veien, og kunne sykle inn til enda en seier!

Og vinner av omnium sammenlagt!

Oppsummering

Alt i alt har det vært en helt fantastisk world cup-sesong.