Gent 6-dagers

Første konkurranse var Gent 6-dagers, som arrangeres på ’t Kuipke i Gent. En legendarisk 166,66 meters bane som bygges opp hvert år i en messehall. For damene går konkurransen over to dager, mens herre elite konkurrerer i seks dager. I tillegg har U23-herrene tre konkurransedager, og det var også satt av et par dager til både Special Olympics og sprint.

Damenes løp gikk 21.–22. november, med to konkurranser per dag. Begge dagene var det eliminasjon og poengritt. På grunn av den korte banen er maks antall ryttere samtidig 12 stk. Mine største utfordrere var selvfølgelig de belgiske damene, som stilte mannssterkt med blant annet Lotte Kopecky og Shari Bossuyt. I tillegg var det girbegrensning, satt til 54–16 (på grunn av tradisjoner).

Jeg var spent på formen etter å ha tatt det litt rolig etter VM, men gledet meg veldig til å få konkurrere igjen under morsomme forhold. Alle dagene var utsolgt (6 500 billetter), og det var fullt både på tribunen og på indre bane.
Gent har en spesiell stemning som er verdt å oppleve. Halvparten av publikum kommer fordi de elsker sykkel, mens resten kommer for å feste, drikke øl og spise pølse. Men liv blir det uansett!
Vi fikk også spesialdesignede trøyer – jeg fikk både en «nøytral» og en EM-trøye til poengrittet.

Ritt 1 – eliminasjon

Damenes ritt går alltid sent i programmet, så første start for oss var kl. 21.30.
Det ble kjørt hardt fra start, og på en så liten bane ønsket jeg å holde meg så langt fremme som mulig. Det var eliminering hver tredje runde (i motsetning til annenhver runde på en 250-meters bane). Rytterne ble tatt ut bakfra, da det var vanskelig å komme seg forbi på grunn av den bratte doseringen.
Til slutt gjensto kampen mellom meg og hjemmefavoritten Lotte.
Da vi begynte å spurte, holdt taket på å løfte seg av det heiende publikummet, men Lotte tok det lengste strået denne gangen. Jeg var likevel veldig fornøyd med kjøringen min.

Ritt 2 – poengritt

Kl. 23.15 var det poengritt over 120 runder, med 12 innlagte spurter.
Jeg hadde en klar plan om å vinne annenhver spurt. Jeg startet aggressivt og tok tidlig ledelsen. Lotte tok etter hvert opp kampen, og omtrent halvveis var vi à-poeng, noe vi forble helt frem til nest siste spurt. Jeg vant den nest siste spurten, og det betydde at alt fortsatt kunne skje i siste spurt, som gir doble poeng. Det ble en intens avslutning med et virkelig entusiastisk publikum. Jeg timet spurten perfekt og kunne gå av med seieren i poengrittet!
Det var skikkelig gøy!

Dag 2

Etter en sen dag 1 var det heldigvis mulig å sove lenge og spise frokost på ritthotellet helt frem til kl. 13.00.

Ritt 3 – eliminasjon

Igjen var dagens start kl. 21.30. Jeg var klar for en hard kamp, og det ble det. Lotte bommet og røk ut som nummer to. Jeg klarte å plassere meg bra og holde hodet kaldt gjennom hele løpet, frem til finalen mot Shari Bossuyt. Denne gangen hadde jeg en tydelig taktisk plan, og kunne sykle inn til mål som vinner. Det var gøy!

Ritt 4 – poengritt

Poengrittet ble en skikkelig utholdenhetskamp. Jeg visste at Lotte var revansjelysten etter en dårlig start og var klar til å gi henne kamp. Hun tok imidlertid tidlig ledelsen, og etter tre ritt med mye mindre gir og langt høyere tråkkfrekvens enn jeg er vant til, begynte kreftene å forsvinne. Jeg kjempet runde etter runde, men måtte til slutt gi tapt for Lotte. Likevel endte jeg på andreplass, noe jeg er utrolig fornøyd med.

Gent 6-dagers var en stor opptur, og det var virkelig gøy å konkurrere igjen under litt andre forhold. Det var også stas å møte så mange barn, unge og voksne som ville ta bilder og prate. Jeg fikk til og med en fin tegning av meg selv, laget av en jente på 12–13 år.

Etter Gent gikk turen hjem til Norge for å gjennomføre både ungdomscamp på Asker Velodrom og NM bane.

Ungdomscamp – 25.–27. november

I tre dager underviste jeg og trener Kenneth Berner rundt 30 engasjerte barn og unge i alderen 11–14 år. I år deltok tre jenter, mot kun én i fjor. Alle fikk lunsj etter ankomst fra skolen, før tre timer med banetrening stod på planen.

Deltakerne ble delt inn i to–tre grupper etter nivå, og det var mulig å bytte grupper underveis dersom man ønsket mer utfordring eller trengte en roligere økt.
Alle dagene inneholdt: oppvarming – teknikktrening – 2–3 treningsøvelser – 2–4 konkurranser – fri sykling.

Jeg er imponert over engasjementet og hvor raskt de tar til seg oppgavene, og ikke minst hvor fort de lærer teknikk. Det å coache er veldig annerledes enn å være aktiv utøver, men også lærerikt og inspirerende. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger fra både ryttere og foresatte, og flere gledet seg allerede til neste års camp.

NM bane – 29.–30. november

Etter én dags fri var jeg klar for NM.

Dag 1 – omnium

Siden vi ikke var så mange damer, ble junior og senior slått sammen i ett felt.
Jeg skal ikke legge skjul på at nivåforskjellen var stor, og jeg vant omnium suverent. For at de andre skulle få mer utbytte av rittet, deltok jeg i rulletreningen i deres tempo og lot dem vinne enkelte spurter underveis, siden jeg likevel hadde god poengmargin. Dette ble satt pris på både av ryttere og publikum (selv om ikke alle ryttere var klar over at jeg holdt igjen farten for deres skyld).

Dag 2 – scratch, eliminasjon og poengritt

Antall deltakere var høyere dag 2, og junior og senior fikk hvert sitt felt.

Dagen ble mer utfordrende for min del. I scratch, da det manglet omtrent 13 runder, klarte noen ryttere å overlappe hjulene, og jeg ble meid rett i glassgjerdet med venstre side. Selv om jeg allerede ledet på runder, ble jeg stresset for om jeg i det hele tatt ville rekke å komme opp igjen til målgang. Skulder, arm og hånd fikk en skikkelig trøkk, og forhjulet punkterte. Jeg fikk heldigvis syklet videre, men var litt nervøs. Jeg valgte å gå alene i brudd og tok likevel seieren – noe som denne gangen langt fra var en selvfølge.

Eliminasjonen ble tøffere enn ventet. Hånden hadde hovnet kraftig opp, og armen gjorde vondt. Jeg mobiliserte det jeg hadde av krefter og tok seieren også her.

I poengrittet hadde isposer og kompresjon begynt å hjelpe, og de verste smertene avtok. Jeg gjennomførte et godt ritt og tok hele seks runder på feltet.

Nok et vellykket NM – og selv om utviklingen går sakte, så går norsk banesykling fremover. Det blir spennende å følge årene som kommer.

Aerotest – 2. desember

Dagen etter NM gjennomførte jeg en kort legesjekk på Olympiatoppen. Det var lite sannsynlig med brudd i hånden, men den var kraftig forslått. Skulderen var også forslått, med risiko for frossen skulder dersom jeg ikke får aktivert den nok. Kenneth laget et treningsprogram for å forebygge dette, og deretter gikk turen til Sola Arena for aerotest.

Hensikten med testen var å sammenligne to ulike forhjul, ulike sittestillinger, to typer aeroarmer samt hjelmer og briller til 2027, når nye utstyrsregler trer i kraft. Analysen er ikke helt ferdig ennå, men så langt gir testene gode svar på hva som fungerer best for meg – og hva som ikke gjør det. Testene viser også hvor individuelt aerodynamikk fungerer. Ett forhjul som var vesentlig tregere for meg, var betydelig raskere for en av herresprinterne. Han veier nesten 40 kg mer enn meg og har en helt annen kroppstype, noe som tydelig viser hvor viktig det er å teste selv, fremfor å basere seg på andres resultater.

Dette blir siste rapport for i år, da det kun gjenstår trening resten av året samt små forberedelser mot EM som starter 1. februar.
 
Det kommer en årsrapport for 2025 i løpet av desember, med litt informasjon om kommende sesong 😊