Rittrapport Anita

Da er det på tide med en liten rapport fra meg igjen!

Siden EM, hvor jeg vant både EM gull i omnium og EM sølv i poengløp, har det vært en lang siste innspurt for å sikre meg en OL-plass.

Siste innspurt har bestått av 3 stk Nations Cup i hhv. Adelaide (Australia) i februar, HongKong i mars og Milton (Canada i april). I mellom hver Nations Cup har jeg reist tilbake til Mallorca for å fortsette treningen.

Det har vært, mildt sagt, en krevende periode, både fysisk og mentalt. Etter å ha vunnet EM, visste jeg at det kom til å bli en krevende tid. Flere vil gjøre alt hva de kan for å slå meg, samtidig som det var liten tid til å nyte seieren, og jeg visste jeg måtte jobbe enda hardere fremover.

AUSTRALIA Nations Cup #1

Australia var personlig en skikkelig stor skuffelse. Jeg slet utrolig mye med å tilpasse meg tidssonen, og selv om jeg sov mye hver natt, var jeg sliten hver dag. Jeg slet med fokus og konsentrasjon, og slet med å klare å mobilisere kreftene mine.

Resultatmessig kom jeg hjem med hhv. 14. og 15. plass i Eliminasjon og Omnium.

HONG KONG #2

Jeg slet lenge etter Australia, og hadde drøye 4 ukers trening hjemme før jeg skulle være klar til neste reise. Treningen gikk fremover, og jeg fikk lagt en god jobb, både fysisk og mentalt før avreise til Hong Kong.

Eliminasjonen i Hong Kong gikk som en DRØM! Jeg følte meg virkelig ovenpå, og storkoste meg på banen. Jeg fikk en SØLV-medalje, og var kjempefornøyd og stolt over det jeg hadde levert!

Jeg synes jeg var god til å omstille meg, og resette meg til Omnium som var 2 dager senere, men her skuffet jeg meg selv stort. Jeg følte og visste jeg var god nok til pallen, men jeg stivnet til og klarte ikke å prestere til mitt optimale. Resultatet ble derfor en 8.plass. Resultatet var fint, men jeg var langt fra fornøyd med prestasjonen og jobben jeg hadde levert – noe som var det som stakk mest og gjorde meg skuffet.

CANADA #3

Det var 2 drøye uker hjemme før en ny lang reise sto for tur. De to ukene gikk bra, jeg fikk en ny mental trener fra Olympiatoppen, og synes jeg fikk en veldig god forberedelse til hva som ventet i Milton.

Eliminasjon i Milton ble utrolig hardt. Jeg slet med tunge flyben, men jeg hadde bestemt jeg for at pallen skulle jeg på. Så selv om jeg følte meg tung og stiv, klarte jeg å bruke hodet og sikret meg en BROSE-medalje! Den var jeg stolt over!

I tillegg var jeg VINNER av Eliminasjon sammenlagt denne sesongen, det er stort!

2 dager senere hadde jeg myyye bedre bein til omnium, og jeg følte meg veldig klar på den harde jobben som skulle gjøres. Dessverre må jeg innrømme at jeg igjen stivnet til, og skuffet stort prestasjonsmessig. Jeg endte på en 12.plass totalt, og selv om jeg med dette hadde SIKRET OL-plass ganske klart, var det en utrolig tung følelse å sitte igjen med enda et omnium hvor jeg ikke klarte å prestere det jeg er god for.

Tiden etter EM har vært en berg-og-dalbane. Prestasjonsmessig har jeg levert mye bra, men også mye som ikke har vært bra.

Heldigvis vet jeg at formen er god, og den kan til og med spisses enda mer. Nå gjelder det å være best når det gjelder; dvs. 11. august når OL-startskuddet går.

Eliminasjon i Nations Cup har vært en stor opptur. Omnium har vært en stor nedtur. Jeg har tillatt meg selv å være nedfor, men jeg har også sagt til meg selv at det er en tid hvor skuffelsen stopper, hodet heves og vi jobber videre.

Nå ser jeg frem til 3 gode uker i Norge, med både testing, gode treninger på hjemlige veier og kvalitetstid med familie og venner. Deretter skal jeg til både Praha og Belgia for noen konkurranser som forberedelse mot det hele store; OL!

Jeg har trua på at OL kommer til å bli en knalldag. Det er mye hard jobb som skal legges i forkant, men jeg ser frem til dette, og jeg ser frem til å virkelig kunne vise hva jeg er god for, på akkurat denne dagen.'

Alle fotografier privat.