LA 5.–27. juli – Trenings- og konkurranseopphold

Turen til Los Angeles ble en stor suksess! Jeg fikk maks utbytte av oppholdet, både sportslig og erfaringmessig.

Totalt konkurrerte jeg 8 dager – 6 av dem på bane og 2 stk gateritt. Det ble til sammen 16 baneritt, pluss 5 kvalifikasjonsritt, i tillegg til gaterittene.

Formål med turen

Hovedhensikten med reisen var todelt:

1. Å få mange ritt i beina og trene på å prestere på topp gang på gang.
2. Å bli kjent med området og fasilitetene rundt OL i LA 2028, slik at jeg har en bedre idé om hva som venter.

Denne gangen reiste jeg alene, og delte en Airbnb i Hawthorne med svenske Gustav (min faste treningspartner) og norske Tim (sprinter). Jeg hadde også organisert lokal hjelp til race-support, slik at jeg hadde det jeg trengte under konkurransene.

Konkurransene

Konkurranseprogrammet på banen bestod hovedsakelig av: Eliminasjon, Poengritt, og Scratch, samt én dag med Omnium.

Ved mer enn 24 påmeldte kvinner ble det kjørt kvalifiseringsheat – noe som skjedde i 5 av konkurransene! Nesten alle løp, bortsett i fra den siste uken, var vi alltid 24 ryttere – så det var virkelig bra med oppmøte!

De lengste dagene på banen var 12 timer, hvor det var kvalifikasjonsheat og finaler om hverandre.
 
Den første uka var den mest hektiske – med gateritt (Eldo Racing) tirsdag, baneritt onsdag, baneritt lørdag og gateritt søndag.
De to neste ukene var det baneritt onsdag og lørdag, og dagene i mellom ble brukt til rolige sykkelturer, samt styrke på ettermiddagen (2 styrkeøkter i uken). På grunn av den høye mengden med konkurranse, ble det kun tid til én enkelt intervalløkt under oppholdet.

Resultater

Jeg kom hjem med:

• 13 seiere
• 1 x 2.plass (eliminasjon)
• 1 x 3.plass (scratch)
• 1 x 4.plass (eliminasjon)

I tillegg:

• 3. plass i Manhatten Beach GP
• 21. plass i herrefeltet under Eldo Racing

Feltet var både stort og sterkt – spesielt de to første ukene – med ryttere fra blant annet Mexico, Colombia, USA, Storbritannia, Cuba, Usbekistan, Trinidad og Tobago, New Zealand, Korea og Italia.

Det ble raskt klart at jeg var rytteren alle ville slå, og jeg måtte jobbe hardt i hvert eneste ritt. Selv om nivået mitt var over mange av de andre, fikk jeg aldri gratisseiere – løpene ble harde og offensive. Som en amerikaner så fint sa til meg «They made you work. You made them pay».

Utfordringer underveis

Heldigvis hadde jeg ingen uhell, med unntak av to punkteringer (race support lønnet seg veldig ellers hadde jeg aldri kommet meg opp i feltet igjen!):

• Én i poengrittet, hvor 2 av mine største konkurrenter tok en runde på feltet mens jeg var ute, men jeg klarte likevel å vinne – med ett poeng.
• Én i eliminasjonen, hvor jeg kom tilbake i feltet og endte som nummer to.

Dessverre var det ingen pengepremier i banerittene i år, så økonomisk gevinst ble det ikke – men jeg fikk masse nyttig læring, gode opplevelser og verdifull erfaring.

Fasilitetene ved OL-velodromen

Selve velodromen i Carson er god å sykle på, men fasilitetene er ikke OL-klare ennå.
Det var kun satt opp portable toaletter for rytterne, ingen garderober eller dusjmuligheter. Det er også svært begrenset med publikumskapasitet, så det blir spennende å se hvordan de planlegger å løse dette innen 2028.

Gateritt: Eldo Racing og Manhatten Beach GP

Eldo Racing var et morsomt og raskt gateritt med herrene, kjørt på super asfalt og myke svinger – høy fart hele veien. Mange skrøt av at jeg var «råsterk» etterpå – det var nok få som forventet at jeg både skulle sitte i feltet hele veien, og være med på å dra og støte.

Manhatten Beach GP er ett av de mest prestisjefylte gaterittene i California. Med 1600 $ i førstepremie ble det kjørt hardt fra start. To dominerende lag preget løpet, og da det gikk mot massespurt fikk jeg litt panikk, og åpnet spurten allerede 500 meter før mål. Jeg holdt godt helt inn, men ble tatt igjen like før målstreken og endte på en sterk 3. plass – slått av USAs gaterittmester og en cubansk banrytter (som var 1 av de 2 store lagene).

Trening og hverdagsliv i LA

Los Angeles er en stor by med mye trafikk og lite egnet for effektiv landeveistrening. Restitusjonsturer kunne gjøres på sykkelstiene langs stranden, men det var litt slitsomt å komme seg dit – både med og uten bil. I bil tok det like lang tid som å sykle, og på sykkelen ble man avbrutt konstant av røde lys.

Vi syklet ofte langs den lange kanalen i Long Beach – et uforstyrret og flatt område, men preget av et stort antall hjemløse. Under nesten hver bro var det «hjemløse hus» og mange som bodde langs stien, så hyggelig kan man ikke akkurat si at det var.

Vi testet også én dag i Malibu og én dag i Rancho Palos Verdes. Flott natur, men mye trafikk, røde lys, og mange stopp-skilt. I tillegg er det lite variasjon i veivalg.

Inntrykk og neste mål

Amerikansk sportskultur imponerer meg. Jeg fikk ofte høre ordet «world-class» om både min trening og min prestasjon – både på banen og på gymmet. Det er motiverende med så mye anerkjennelse og begeistring rundt idrett, og «janteloven» er i hvert fall ikke noe som finnes i USA. Så man får en stor boost i selvtillit, og troen på seg selv – noe som er veldig kult!

Nå venter en viktig treningsperiode, som er sårt tiltrengt, før neste ritt i Barcelona 20. september.

Hovedfokuset framover er: VM i Chile 23.–26. oktober.