Rittrapport – mai, juni og juli 2026

Etter en svært vellykket start på sesongen med EM-sølv, fem pallplasser av seks mulige i verdenscupen, og sammenlagtseier i både eliminasjon og omnium, var det tid for en periode med grunntrening, testing og videre utvikling mot sesongens hovedmål.

Hjemme i Norge og testing

Etter hjemkomsten fra Malaysia i slutten av april ble det en roligere uke. Blant annet deltok jeg i Enebakk Rundt 1. mai sammen med Babes on Wheels, noe som var en veldig hyggelig opplevelse.



Kort tid etter gjennomførte jeg laktat- og VO₂-maks-testing på Olympiatoppen. Testene viste at både terskelwatten og oksygenopptaket hadde økt, og resultatene var de beste jeg noen gang har hatt. Det var en god bekreftelse på at vinterens og vårens arbeid hadde gitt resultater, og jeg reiste videre med stor motivasjon.

Min første høydesamling

Fra 17. mai til 7. juni var jeg på min første høydesamling i Font Romeu i Frankrike. Målet var å bygge et enda bedre grunnlag inn mot høstens VM og samtidig finne ut hvordan kroppen min responderer på trening i høyden.

Høydetrening er svært annerledes enn det jeg er vant til. Intensiteten må holdes betydelig lavere slik at kroppen får tid til å tilpasse seg høyden og øke produksjonen av røde blodceller. Treningsdagene besto derfor hovedsakelig av lange rolige sykkeløkter, kombinert med to intervalløkter og to styrkeøkter hver uke.

I løpet av de 21 dagene trente jeg totalt 87 timer og syklet over 34 000 høydemeter. All trening ble styrt etter laktatmålinger, noe som innebar mange små stikk i fingeren underveis for å sikre riktig belastning.

Med meg på samlingen var trener Kenneth Berner, og underveis fikk vi også besøk av Olympiatoppen som kvalitetssikret trening, ernæring og væskebalanse.

Jeg bodde på sportssenteret i Font Romeu, som er svært godt tilrettelagt for toppidrettsutøvere. Alt var lagt til rette for å kunne fokusere fullt på idretten – gode måltider utviklet av ernæringsfysiologer, treningssenter, recovery-avdeling, massasje og medisinsk oppfølging ved behov. Dagene besto av trening, mat og søvn, akkurat slik en god treningssamling skal være.

Det var også inspirerende å bli kjent med utøvere fra andre idretter og nasjoner, blant annet svømmere, løpere og triatleter fra Frankrike, Spania, Irland og Brasil.

Da høydeeffekten uteble

Etter tre gode uker i høyden var det spennende å komme tilbake til lavlandet og se hvordan kroppen ville reagere.

Dessverre ble ikke resultatet som håpet.

Det er normalt å være sliten den første tiden etter et høydeopphold, men den forventede prestasjonsøkningen kom aldri.

Ved ny laktat- og VO₂-maks-testing 23. juni hadde terskelwatten falt noe, mens oksygenopptaket hadde gått betydelig ned. Blodprøvene viste også at hemoglobinverdien hadde falt etter høydeoppholdet. Det var både overraskende og skuffende.

Jeg følte selv at jeg hadde gjort alt etter boka og fulgt Olympiatoppens anbefalinger nøye. Det reiste mange spørsmål. Er jeg en av dem som responderer dårlig på høyde? Trente jeg feil under oppholdet, eller i perioden etter?

Etter en grundig gjennomgang av treningen mener Olympiatoppen at belastningen trolig ble for høy i deler av oppholdet. Kroppen kan dermed ha fått en ugunstig stressrespons, som gjorde at den ønskede høydeeffekten uteble.

Den opprinnelige planen var et nytt høydeopphold før VM, men den er nå utsatt. I stedet ønsker vi å gjennomføre et nytt høydeopphold etter VM, med justeringer i treningsopplegget, for å undersøke om kroppen responderer bedre.

Selv om resultatet var skuffende, har oppholdet gitt oss verdifull kunnskap som blir viktig i den videre satsingen.

NM landevei

NM på landevei var bevisst lagt omtrent tre uker etter hjemkomsten fra høyden. Tanken var at dette skulle være perioden hvor høydeeffekten virkelig slo inn.

Slik ble det dessverre ikke.

Jeg reiste til Stavanger vel vitende om at formen ikke var på nivå med fjoråret eller der jeg hadde håpet den skulle være.

Gateritt – sølvmedalje

Som regjerende norgesmester var jeg en av favorittene.

Løypen var teknisk krevende, og vi syklet i 50 minutter pluss tre runder. Jeg disponerte løpet godt og holdt meg helt fremme gjennom hele rittet. Selv med en punktering holdt jeg hodet kaldt (alle kunne stå over totalt 2 runder ved defekt).

Mia Gjertsen fra Uno-X var sterkest denne dagen. Hun tok større risiko gjennom de tre siste svingene, skaffet seg en liten luke og holdt den helt inn til mål.

Jeg tok sølvmedaljen. Selv om gull alltid er målet, var jeg fornøyd med å kunne kjempe om seieren på en dag hvor formen ikke var helt der jeg ønsket.

Fellesstart

Fellesstarten gikk over syv runder på en 16,7 kilometer lang rundløype med en 200meters bakke på godt over 15 % i snitt.

Uno-X stilte med et svært sterkt lag og gjennomførte løpet helt etter sin plan. Rytter etter rytter gikk i brudd, mens feltet bak forble passivt. Det gjorde løpet frustrerende, og jeg fikk aldri muligheten til å sette mitt eget preg på konkurransen.

Jeg syklet inn til en 15. plass.

Aero-testing mot OL 2028

2. juli deltok jeg i vindtunneltesting ved NTNU i Trondheim som en del av Norges Cykleforbunds Aero 2028-prosjekt.

Gjennom en lang testdag undersøkte vi blant annet to ulike banesykler, hjelmer, aeroarmer, skoovertrekk og ulike posisjoner på sykkelen for å finne de små detaljene som kan utgjøre forskjellen på internasjonalt toppnivå.

En interessant oppdagelse var at banesyklene mine – Koga og Velobike – testet tilnærmet identisk i vindtunnelen. Videre testing på velodrom blir derfor nødvendig før vi kan ta en endelig beslutning om sykkelvalg, selv om Koga nok er den som står meg nærmest.

Den mest spennende oppdagelsen kom på hjelmtesten. En spesialutviklet 3D-printet prototype fra Malaysia viste seg å være den raskeste. Den store fordelen er at produsenten kan tilpasse hjelmen til min sittestilling, i stedet for at jeg må tilpasse posisjonen min til hjelmen. Dette blir ekstra interessant når UCI innfører nye regler fra neste sesong, hvor tempohjelmer og visir ikke lenger blir tillatt på bane.

Også de spesialutviklede aeroarmene og skoovertrekkene, utviklet og sydd i Geithus, viste seg å være raskere enn utstyret jeg bruker i dag.

Det var en inspirerende dag med mange gode funn, og enda et steg nærmere jakten på de små tidelssekundene som kan utgjøre forskjellen i internasjonale mesterskap.

Veien videre

Nå venter noen rolige dager i Ungarn sammen med familien før turen går tilbake til Mallorca. Der fortsetter oppkjøringen mot VM i oktober.

Selv om denne perioden ikke ga den høydeeffekten vi hadde håpet på, har den gitt verdifull erfaring og ny kunnskap som blir viktig videre. Og jeg gir ikke opp effekten av høyde ennå.
Samtidig har både vindtunneltesting og utstyrsutvikling gitt flere positive svar.

Veien mot VM – og videre mot OL i Los Angeles 2028 – handler om å lete etter forbedringer på alle områder. Denne perioden har minnet meg om at utvikling ikke alltid går i en rett linje, men at hvert steg, enten det er en opptur eller en motgang, gir erfaring som kan bli avgjørende når det virkelig gjelder.